I Mysen og Trøgstad er henholdsvis Høytorp fort og Trøgstad fort kjente landemerker og attraksjoner som lokalbefolkningen er mektig stolt av. Dessverre skal man ikke langt utenfor regionen før kunnskapen om disse fortene er minimal eller helt fraværende. Det ønsker man i Indre Østfold å gjøre noe med.

Høytorp fort ligger sentralt i Mysen, men likevel lite prangende sett utenfra. Trøgstad fort ligger litt utenfor det gamle kommunesenteret Skjønhaug. Dette har ført til at både Høytorp fort og Trøgstad fort har gått glipp av den store oppmerksomheten utenfor sine lokalsamfunn. I begge fortene, og i begge lokalsamfunnene, ligger det uendelig mye viktig historie, kombinert med muligheter for friluftsliv, rekreasjon og sosialt samvær på mange plan. Takket være en rekke ildsjeler og en kommune som ser potensialet, er det de siste årene satset betydelig ressurser på å få de to gamle forsvarsverkene frem i lyset. Til glede for alle aldersgrupper. For Høytorp og Trøgstad har mer enn gammel militærhistorie å vise frem. Her er det så mange muligheter at selv de aller yngste vil ha stor glede av å ferdes på fortene. Ikke bare under de mange familiearrangementene, men også en hvilkens som helst dag i året. Det er så mye å finne på at man rett og slett aldri blir verken lei eller utlært.

«Søta bror har ikke alltid vært søt»

For å forstå hva fortene på Høytorp og i Trøgstad er og hvorfor de ble bygget, er det avgjørende å forstå litt av historien. Den har vært både blodig og tidvis frustrerende for nordmenn. Etter flere hundre år som Danmarks lillebror, endte vi – som følge av storpolitikk ute i Europa – som undersått til Sverige. Det var i 1814. Norge og Sverige hadde kriget jevnt og trutt gjennom århundrene, og det var ingen «höjdare» å havne i union med Sverige. Med Norge som den helt klart underdanige part. Men på sett og vis gikk livet sin gang, og Norge aksepterte til en viss grad situasjonen.

Unionsoppløsning

Mot slutten av 1800-tallet – det er tross alt ikke så veldig lenge siden, for flere av dem som lever i dag hadde besteforeldre som levde på den tiden. Mot slutten av 1800-tallet var det et ganske stabilt forhold mellom Norge og Sverige. Ingen synlige mørke skyer i horisonten, og storebror Sverige ønsket sågar at man skulle styrke det militære forsvaret gjennom å bygge festninger og forsvarsverk på norsk side.

Men så økte det politiske presset på Sverige. Stadig kraftigere røster dukket opp i Norge. Man ville ut av unionen og bli et selvstendig land. Det likte svenskene dårlig. Det ble mobilisert på begge sider av grensen, og en stund var krigsfaren overhengende. Fredriksten festning i Halden, de to Ørje-fortene og Kongsvinger festning var blant forsvarsverkene som forberedte seg på en invasjon fra øst.

Fredelig skilsmisse

Men i motsetning til de aller fleste andre steder i verden klarte Norge og Sverige å komme til enighet ved forhandlingsbordet. Avtalen, som ble fremforhandlet i Karlstad, gjorde slutt på unionen, og i 1905 ble Norge et selvstendig land.

Men avtalen hadde sine vilkår. Ett av dem var at alle norske forsvarsverk nærmere enn 20 kilometer fra riksgrensen skulle demonteres slik at de mistet sin militære betydning. Det innebar at både Fredriksten i Halden, Ørje-fortene og festningen i Kongsvinger måtte fjerne alt av våpen, utstyr og installasjoner som kunne være en trussel mot Sverige.

Krig truer Europa

Bare få år etter Norges selvstendighet kom tunge skyer igjen over Europa. Folk visste det ikke da, men i ettertid vet vi at første verdenskrig var like rundt hjørnet. Dette i en tid da vi fortsatt var skeptiske til svenskene. Vi hadde tross alt vært fiender i flere hundre år. I Norge så man for seg at en invasjon fra Sverige var mulig, og det ble besluttet å bygge flere forsvarsverk utenfor den demilitariserte sonen. Norges største elv Glomma var en naturlig hindring på vei mot hovedstaden, og det ble besluttet å bygge festningsverk ved Glomma. Fossumstrøkets festning ble planlagt, og dette festningsverket innbefattet flere fort og anlegg. Deriblant Høytorp fort og Trøgstad fort. Byggestart for begge disse fortene var i 1912. Trøgstad fort var ferdig i 1917, Høytorp året etter. Men Høytorp ble tatt i bruk allerede i 1915, før det var ferdigstilt. Byggingen og åpningen av begge fortene fant altså sted midt under første verdenskrig, en epoke hvor Norge fryktet en invasjon fra øst. Den kom heldigvis aldri, men frykten var der og satt i nordmenn i mange år fremover. Derfor hadde både Høytorp og Trøgstad fort en stor forsvarspolitisk betydning de neste årene. Helt til aprildagene 1940 da tyskerne invaderte Norge. Fortene var involvert i noen korte og dramatiske trefninger, men kapitulerte etter et par dager.

Over til sivilt liv

Midt på 1990-tallet opphørte all militær aktivitet på Høytorp og Trøgstad. Da hadde blant annet NIKE-batteriet, Transportregimentet og Heimevernet benyttet fortene i mange år.

De siste 25 årene har begge anleggene vært nyttet til sivile aktiviteter. Dem har det vært mange av, og med den varierte og flotte naturen rundt begge fortene besitter Indre Østfold kommune et par unike «gullgruver» som man de siste årene har bestemt seg for å utnytte enda mer. Begge fortene har sine aktive venneforeninger, og tusenvis av dugnadstimer er lagt ned. Håpet er at tallet på besøkende skal stige jevnt og trutt i årene som kommer. Ikke bare for å lære om vår nære og viktige historie, men også rett og slett for å nyte de mange gledene livet har å tilby gjennom naturopplevelser, friluftsliv og ulike foreningsaktiviteter.

Høytorp fort og Trøgstad fort er verd – ikke bare ett – men mange besøk.